Magdalene Elisabeth Scharffenberg
K, #5601, f. 21 desember 1769, d. 9 januar 1855
Biografi
Magdalene Elisabeth Scharffenberg ble født 21 desember 1769 i Skiptvedt, Østfold.1,2
Magdalene Elisabeth ble gift den 6 januar 1796 i Trondheim med Mathias Cecilius Stabell.2
Magdalene Elisabeth døde den 9 januar 1855 i Trondheim i en alder av 85.2
| Sist redigert | 2 november 2012 |
Kilder
- [S64] A St Castberg, "En Officers- og gårdbrukerslekt Müller i Trøndelag", Norsk Slektshistorisk tidsskrift: 138. Heretter kalt "Slekten Müller."
- [S18] Stabsfanejunker Olai Ovenstad, Ovenstad:Militærbiografier, Den Norske Hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, B II (Oslo: Norsk Slektshistorisk forening, 1949), s. 434. Heretter kalt Militærbiografier B.II.
Aage Finne Schiødt Stabell
M, #5602, f. 22 oktober 1802, d. 24 januar 1873
Foreldre
Biografi
| Sist redigert | 4 august 2012 |
Kilder
- [S64] A St Castberg, "En Officers- og gårdbrukerslekt Müller i Trøndelag", Norsk Slektshistorisk tidsskrift: s. 138. Heretter kalt "Slekten Müller."
- [S419] Hogne Holst, e-post informasjon fra email address (Oslo) til no.slekt diskusjonsgruppe Internett, 1999, http://home.sol.no/~hoholst/muller.htm.
Mathias Cecilius Stabell
M, #5603, f. 18 februar 1834, d. 1890
Foreldre
Biografi
Mathias Cecilius Stabell ble født 18 februar 1834 i Strinda, Sør-Trøndelag.1
Mathias Cecilius ble gift den 3 september 1860 med Berit Marie Lund.1
Mathias Cecilius Stabell døde i 1890, i en alder av ~56. Mathias Cecilius var kaptein, en tid gårdbruker Reitgjerdet, Strida.2
| Sist redigert | 4 august 2012 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.8.2012.
- [S64] A St Castberg, "En Officers- og gårdbrukerslekt Müller i Trøndelag", Norsk Slektshistorisk tidsskrift: s. 139. Heretter kalt "Slekten Müller."
Hans Leonard Emil Stabell
M, #5604, f. 22 mai 1838, d. 22 august 1900
Foreldre
Biografi
Hans Leonard Emil Stabell ble født 22 mai 1838 i Strinda, Sør-Trøndelag.1
Hans Leonard Emil ble gift den 11 september 1870 på Strinda med Marie Magdalene Barbara Krogh. 10 barn.1,2
Hans Leonard Emil Stabell døde den 22 august 1900 i Strinda, i en alder av 62.1 Hans Leonard Emil var infanterikaptein og gårdbruker på Munkvold, Strinda.3
| Sist redigert | 31 januar 2021 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.8.2012.
- [S1393] unknown compiler, E-postadresse unknown url, unknown author (unknown location), Jan Erik Slind 31.01.2021.
- [S64] A St Castberg, "En Officers- og gårdbrukerslekt Müller i Trøndelag", Norsk Slektshistorisk tidsskrift: s. 139. Heretter kalt "Slekten Müller."
Mons Jonasen Lie1
M, #5605, f. 15 februar 1757, d. 2 august 1827
Foreldre
Biografi
Mons Jonasen Lie ble født 15 februar 1757 på Storli, Ålen, Holtålen, Sør-Trøndelag, Gården lå nær Dragås smeltehytte.2,3
Mons Jonasen ble gift i 1778 i Holtaalen med Dorothea Jonsdatter. Fra dette ekteskap stammer dikteren Jonas Lie, hans hustru Thomasine Henriette og pianistinnen Erika Røring Lie Nissen.2 De ble skilt i 1790.2
Mons Jonasen ble gift den 17 oktober 1793 i Nordre Sandberg, Skogn, Nord-Trøndelag, med Elisabeth Sophia Müller, datter av Brostrup Müller og Elisabeth Klingenberg.2
Mons Jonasen ble gift i 1811 med Anna Margrethe Hagerup, datter av Christian Frederik Hagerup og Margrethe Catharine Westermann.4
Mons Jonasen Lie døde den 2 august 1827 i Trondheim, i en alder av 70.2 Mons Jonasen var fullmektig for samtlige kontorforhold hos general-krigs-kommisær Klingenberg, som forstander for blant annet de Angellske stiftelser. i 1784.5 Mons Jonasen var prokurator i Over- og Under-retten i Trondheim stift i fra 1793 ti 1811.5 Mons Jonasen var politimester i 3/4 år i Trondheim i 1799.2,5 Mons Jonasen ble branndirektør i Trondheim brannkorps i 1804 etter å ha vært brannsjef siden 1800.5 Mons Jonasen var rådmann i Trondheim i 1808.5 Mons Jonasen var politimester i Trondheim i 1817.6 Han ble utnevnt til ridder av Vasa-ordnen i 1818.6
| Sist redigert | 8 september 2008 |
Kilder
- [S625] e-post informasjon fra diskusjonsgruppe for DIS-Sør-Trøndelag (http.//st.disnorge.no/indexphp?n1=), Margit Nysetvold Bakke, USA 7.1.2005. Heretter kalt "Trønderslekt."
- [S64] A St Castberg, "En Officers- og gårdbrukerslekt Müller i Trøndelag", Norsk Slektshistorisk tidsskrift: s. 139. Heretter kalt "Slekten Müller."
- [S382] Per O Rød, "Villmannsnavnet - tradisjon og realitet", Gauldalsminne. Årbok for bygdehistorie og folkeminne: Bind 4, hefte 9 (8) des 1988 Politimester Mons Lie's autobiografi, skrevet i året 1822 av S.H. Finne-Grønn, s. 704. Heretter kalt "Villmannsnavnet."
- [S68] A.St.Castberg, A.St.Castberg:Slekten Müller fra Trondhjem (Trondhjem 1940) (Trondheim: unknown publisher, 1940), s. 128. Heretter kalt Slekten Müller.
- [S382] Per O Rød, "Villmannsnavnet", Bind 4, hefte 9 (8) des 1988 Politimester Mons Lie's autobiografi, skrevet i året 1822 av S.H. Finne-Grønn, s. 705.
- [S382] Per O Rød, "Villmannsnavnet", Bind 4, hefte 9 (8) des 1988 Politimester Mons Lie's autobiografi, skrevet i året 1822 av S.H. Finne-Grønn, s. 707.
Dorothea Jonsdatter
K, #5606
Biografi
| Sist redigert | 17 november 2006 |
Kilder
- [S64] A St Castberg, "En Officers- og gårdbrukerslekt Müller i Trøndelag", Norsk Slektshistorisk tidsskrift: s. 139. Heretter kalt "Slekten Müller."
Adrian Rockertsen Falkener1
M, #5607, f. circa 1515, d. før 13 januar 1597
Foreldre
Biografi
Adrian Rockertsen Falkener ble født circa 1515 i Holland eller Bergen.2,3 Eller i Nederland.4,1
Adrian Rockertsen ble gift første gang med Corneliusdatter.5
Adrian Rockertsen ble gift andre gang med Margrethe Petersdatter.6
Adrian Rockertsen Falkener døde før 13 januar 1597 i Trondheim.1 Adrian Rockertsen flyttet til Trondheim circa 1520 tidspunktet er meget usikkert.7 Adrian Rockertsen drev handel og skipsfart på utlandet fra Trondheim.8 Adrian Rockertsen var borgermester i Trondheim fra 1544 ti 1578. Tidspunktene er uklare, da han først var under "den eldste". Han rykket selv opp som den eldste først i 1554.1,9 Han eide Haugan gård, Byneset.10 Han hadde sitt hus "nede i byen", formentlig omkring Brattøra eller nedre almenning.På sine eldre dager bygget han seg et nytt hus ved siden av det gamle. I tillegg eide han en større tomt med påstående stallbygning og en løkke utenfor Skansen, Adriansløkken (nevnt i Riksregistrantene II (pg. 687)) i Trondheim.9 Under falkeleier i Steinviksholmens len, Nord-Trøndelag, i 1548, nevnt i Norske Lensregnskaper (bd VI, s. 66), står det: "leveriit Adriann falchener 8 dobble dukater og 2 rihnsgylden". Pengene var trolig hans lønn som falkefenger.11 Han eide Trondheim adskillige gårder.10 Han eide Kvåle, Orkdal.10 Adrian nøt stor anseelse. Det sees for eksempel av at han i 1555 sammen med Jens Tillufsen Bjelke var tilkalt av lensherren Evert Bille for å føre tilsyn med og bevitne riktigheten av at en stor pengekiste ble overført til Steinviksholmen slott, Nord-Trøndelag.10 Under syvårskrigen gjorde Adrian Rockertsen seg bemerket som en ivrig tilhenger av de svenske troppene som i 1564 i en kortere tid holdt på/i Trondheim besatt. Allerede mens Claude Collart beleiret Steinviksholmen, sendte han 2 amer vin som foræring til den svenske anføreren. Siden ble han dennes fortrolige venn og nøt mange begunstigelser fra svenskenes side.
Da Jens Munk i mai samme år fordrev svenskene og tok Collart til fange, skulle man tro at det var ute med Adrian borgermester. Han forsto dog å spille sine kort så snedig at han beholdt sine eiendommer og stillinger. Flere av de andre borgerne som hadde gått svenskene tilhånde, således den tidligere byfogd Hans Piper, måtte gå den tunge veg til galgen.10 Adrian Rockertsen var byens største skipsreder, med bl.a. to skip som seilte på Finmark. i 1567.12 I 1570 reiste Adrian Rockertsen til København for å søke kongens hjelp i anledning av at sønnen Peter var drept. Det skjedde sommeren før på Bergenhus slott, i lensherrens nærvær.
Peter hadde rost russerne og deres varer, men lagmannen i Stavanger, Christopher Nilssøn Grøn, var uenig og sa at russernes varer var et djevelens verk, liksom hollendernes varer. Peter sa at lagmannen for med løgn, truet ham og ville slå ham, hvoretter lagmannen stakk ham i hodet med en daggert slik at han døde få dager senere. Da lagmann Grøn var ridder, turde ikke Bergens borgermestre og råd å dømme i denne saken, men overlot det til riksrådet.
Kong Fredrik II ga Adrian borgermester henvisning til lensherren på Bergenhus, Mads Skeel, som fikk pålegg å dømme i saken sammen med byens borgermestre og råd "og hjelpe Adrian Rockertsen derudinden saa meget som ret er".
I 1571 inngikk lagmann Grøn forlik med Peter Adriansens arvinger; han skulle betale 800 rdlr i bot, hvorav halvdelen skulle gå til et almissehus for Bergen by. For disse 400 rdlr ble det oppført en liten bygning på broen ved domkirken. Denne bygningen ble den første begynnelsen til "De søfarendes Fattighus" i Bergen. Med de resterende 400 rdlr. gikk det svært trått. Lagmannen betalte omsider beløpet til Adrian, som formynder for sin sønns barn, men han beholdt pengene og kom senere i prosess med sine voksne sønnebarn om dem.
Lagmannen i Trondheim, Jacob Pedersen var gift med Peter Adriansens datter Margrethe. Lagmannen førte flere prosesser på arvingenes vegne mot sin gamle bestefar. I 1575 ga Adrian dem rentebærende gjeldsbevis, som kunne innløses når som helst. Da de søkte ham i 1582, må han ha vært forholdsvis fri for kontanter, for han svarte at han gjerne ville betale etter forskrivningen "med kobber, tin, hus og gaard saa vidt som hans anpart beløbe kan". I 1592 tok lagmann Jacob Pedersen pant i Adrians eiendommer og alt hans gods, dog ville han "for godtfolks bøns skyld og av hensyn til Adrians alderdom og skrøbelighed efterlade ham gjælden for hans livs tid". Adrian beholdt således sine eiendommer urørt til sin død.13 Han hadde 18 sønner og 6 døtre.14
| Sist redigert | 12 februar 2015 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s.426. Heretter kalt "slekten Hagerup."
- [S349] "Internett 1998," e-post informasjon til diskusjonsgruppen no.slekt, Kristin & Baard (email address)
Baard V Riiber
Ørneveien 62B
1340 Bekkestua. Heretter kalt "Internett 1998." - [S1339] Einar Thurn Chrisrensens Einar Thurn Chrisrensens arkiv (Kristiansund: Kristiansund bibliotek), Bind 6, s. 34. Hereinafter cited as Christensen, E T.
- [S69] A E Eriksen, Petter Das's Samlede Skrifter (Kristiania, Oslo: unknown publisher, 1874), VIII. Heretter kalt Petter Dass saml.
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "slekten Hagerup", s. 427.
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "slekten Hagerup", s.427.
- [S349] "Internett 1998," e-post til diskusjonsgruppen no.slekt, Kristin & Baard (email address.)
- [S383] Arnt O Åsvang, Slekten Falch (unknown publisher address: unknown publisher, 1979, 1982, 198?), s. 7. Heretter kalt Falchslekten.
- [S284] Stiftsarkivar Anders Daae, "Borgermestre i Trondheim før 1665", Trondhjemske samlinger: s. 104ff. Heretter kalt "Borgermestre i Trondheim før 1665."
- [S284] Stiftsarkivar Anders Daae, "Borgermestre i Trondheim før 1665", s. 105.
- [S395] "Internett 1999," e-post informasjon til diskusjonsgruppen no.slekt, Lars Steinar Hansen (email address) 14.7. Heretter kalt "Internett 1999."
- [S625] e-post informasjon fra diskusjonsgruppe for DIS-Sør-Trøndelag (http.//st.disnorge.no/indexphp?n1=), 22.4.2006 Frank Asphaug. Heretter kalt "Trønderslekt."
- [S284] Stiftsarkivar Anders Daae, "Borgermestre i Trondheim før 1665", s. 106.
- [S284] Stiftsarkivar Anders Daae, "Borgermestre i Trondheim før 1665", s. 108.
Corneliusdatter
K, #5608
Biografi
| Sist redigert | 3 februar 2009 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s. 427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
Margrethe Petersdatter
K, #5609, d. circa 1597
Biografi
Margrethe Petersdatter og hennes barn eide et skip som hennes sønn Cornelius Adriansen førte. Lensherre Ludvig Munk leide skipet for en frakt til Bergen. Da skipperen ville ha betalt for frakten, svarte Munks fullmektig i Bergen "at han da måtte gjøre noget for den gode mand Ludvigs skyld". Han fikk ingen penger, og da han kom tilbake til Trondheim frambar han sitt krav for lensherren på Kongsgården.
Da skjedde det merkelige: Lensherren slo ham med en langskaftet øks. Derpå ble han lagt i håndjern og hengt opp i tårnet etter hendene, slik at bena ikke nådde jorda. Slik hang han fra kvelden klokka fem til morgenen etter klokka åtte, mens det stadig ble slått lake og vann over ham.
Cornelius klaget over at han siden aldri var kommet til sin helbred. Han døde et par år etter, og på sitt ytterste uttalte han at den behandling han var utsatt for, var årsaken til hans død.
På herredagen i Trondheim i 1597 søkte Margrethe salig Adrian borgermesters (hun var altså da enke) om erstatning hos Ludvig Munk. På forespørsel om hvorfor hun ikke tidligere hadde søkt om rett overfor Ludvig Munk, svarte hun at hun ikke turde snakke om det så lenge Ludvig satt for lenet.
Herredagen dømte Ludvig Munk pliktig til å svare Corneliuses arvinger for ulovlig fengsling og annen ille medfart. Senere ble han fradømt lenet og pålagt erstatning for den skade han hadde forvoldt.3
| Sist redigert | 8 januar 2006 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s.427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
- [S410] N Horvei, e-post informasjon fra N Horvei (Internett) til no.slekt, 30.4.99, 30.4.99. Heretter kalt "Anne Margrethe Augustinusdatters aner."
- [S284] Stiftsarkivar Anders Daae, "Borgermestre i Trondheim før 1665", Trondhjemske samlinger: s. 107. Heretter kalt "Borgermestre i Trondheim før 1665."
Anna Adriansdatter Falkener
K, #5610, d. circa 1595
Foreldre
Biografi
Anna Adriansdatter Falkener ble født IGI sier f.ca 1525 eller 1534.1,2
Anna Adriansdatter ble gift første gang før 1567 i Bergen med Gjert Borgersen. sansynlig sted.1
Anna Adriansdatter ble gift andre gang før 1585 i Bergen med Claus Miltzow.1
Anna Adriansdatter døde circa 1595.3
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s.427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
- [S69] A E Eriksen, Petter Das's Samlede Skrifter (Kristiania, Oslo: unknown publisher, 1874), s. VIII. Heretter kalt Petter Dass saml.
- [S422] Simon Ellefsen, e-post informasjon fra email address (Øresundsvej 120, 4. tv DK-2300 Købe) til diskusjonsgruppen no.Slekt på Internett, 1999, 25.10. http://www.nose.dk/Norge/falch.html.
Jens Adriansen Falkener
M, #5611, d. 4 oktober 1567
Foreldre
Biografi
Jens Adriansen Falkener ble født.1
Jens Adriansen Falkener døde den 4 oktober 1567 av pest hos sin søster i Bergen.1,2
| Sist redigert | 24 september 2014 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s. 427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
- [S422] Simon Ellefsen, e-post informasjon fra email address (Øresundsvej 120, 4. tv DK-2300 Købe) til diskusjonsgruppen no.Slekt på Internett, 1999, 25.10. http://www.nose.dk/Norge/falch.html.
Adriansen Falkener1
M, #5612, d. 12 oktober 1567
Foreldre
Biografi
Adriansen Falkener ble født.1
Adriansen Falkener døde den 12 oktober 1567 i Bergen.1
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s. 427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
Rickert Adriansen Falkner
M, #5613, f. circa 1542, d. etter 1597
Foreldre
Biografi
Rickert Adriansen Falkner ble født circa 1542.1,2
Rickert Adriansen Falkner døde etter 1597.2 Rickert Adriansen Falkner utdannet seg til student 1562 ved Rostock, Tyskland.1 Rickert Adriansen var sogneprest i Ørland, Sør-Trøndelag.1
| Sist redigert | 11 februar 2015 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s. 427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
- [S383] Arnt O Åsvang, Slekten Falch (unknown publisher address: unknown publisher, 1979, 1982, 198?), Hefte 1, s. 7. Heretter kalt Falchslekten.
Cornelius Adriansen Falkener
M, #5614, d. 20 februar 1572
Foreldre
Biografi
Cornelius Adriansen Falkener ble født.1 Han døde den 20 februar 1572 hos sin søster Anna Giert Borgersøns i Bergen Samtidig døde hans tilkommende svigermor. Hans mor saksøkte lensherren Ludvig Munk fordi han ulovlig hadde latt fengsle, slå og ille medfare Cornelius. Munk ble dømt til å stå Cornelius Adriansøns arvinger til rette for dette.2,3
Cornelius Adriansen Falkener døde før 1597 etterlot kone og barn i Trondheim.1 Cornelius Adriansen var skipper på "moderens skib" i Bergen i 1569.1 Han og hennes barn eide et skip som hennes sønn Margrethe førte. Lensherre Ludvig Munk leide skipet for en frakt til Bergen. Da skipperen ville ha betalt for frakten, svarte Munks fullmektig i Bergen "at han da måtte gjøre noget for den gode mand Ludvigs skyld". Han fikk ingen penger, og da han kom tilbake til Trondheim frambar han sitt krav for lensherren på Kongsgården.
Da skjedde det merkelige: Lensherren slo ham med en langskaftet øks. Derpå ble han lagt i håndjern og hengt opp i tårnet etter hendene, slik at bena ikke nådde jorda. Slik hang han fra kvelden klokka fem til morgenen etter klokka åtte, mens det stadig ble slått lake og vann over ham.
Cornelius klaget over at han siden aldri var kommet til sin helbred. Han døde et par år etter, og på sitt ytterste uttalte han at den behandling han var utsatt for, var årsaken til hans død.
På herredagen i Trondheim i 1597 søkte Margrethe salig Adrian borgermesters (hun var altså da enke) om erstatning hos Ludvig Munk. På forespørsel om hvorfor hun ikke tidligere hadde søkt om rett overfor Ludvig Munk, svarte hun at hun ikke turde snakke om det så lenge Ludvig satt for lenet.
Herredagen dømte Ludvig Munk pliktig til å svare Corneliuses arvinger for ulovlig fengsling og annen ille medfart. Senere ble han fradømt lenet og pålagt erstatning for den skade han hadde forvoldt.4
| Sist redigert | 24 september 2014 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s. 427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
- [S383] Arnt O Åsvang, Slekten Falch (unknown publisher address: unknown publisher, 1979, 1982, 198?), Hefte 1, s. 7. Heretter kalt Falchslekten.
- [S422] Simon Ellefsen, e-post informasjon fra email address (Øresundsvej 120, 4. tv DK-2300 Købe) til diskusjonsgruppen no.Slekt på Internett, 1999, 25.10. http://www.nose.dk/Norge/falch.html.
- [S284] Stiftsarkivar Anders Daae, "Borgermestre i Trondheim før 1665", Trondhjemske samlinger: s. 107. Heretter kalt "Borgermestre i Trondheim før 1665."
Michel Adriansen Falkner
M, #5615, d. 1601
Foreldre
Biografi
Michel Adriansen Falkner ble født.1
Michel Adriansen ble gift med Gotschalchsdatter.2
Michel Adriansen Falkner døde etter 1585.2
Michel Adriansen Falkner døde i 1601.3 Michel Adriansen Falkner ble også kalt Michel Adriansen Falkener.4 Han bodde i 1574 i Bergen tok borgerskap, og bodde der i minst 11 år etterpå.1
| Sist redigert | 11 februar 2015 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s. 427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
- [S422] Simon Ellefsen, e-post informasjon fra email address (Øresundsvej 120, 4. tv DK-2300 Købe) til diskusjonsgruppen no.Slekt på Internett, 1999, 25.10. http://www.nose.dk/Norge/falch.html.
- [S586] E-post informasjon fra Digitalarkivets diskusjonsforum, 11.2.2007 Per Nermo. Heretter kalt "Digitalark. Diskusjon."
- [S1339] Einar Thurn Chrisrensens Einar Thurn Chrisrensens arkiv (Kristiansund: Kristiansund bibliotek), Bind 6, s. 28. Hereinafter cited as Christensen, E T.
Peter Adriansen Falkner
M, #5616, f. 1538, d. 29 juni 1569
Foreldre
Biografi
Peter Adriansen Falkner ble født 1538 i Trondheim.1,2
Peter Adriansen ble gift i Trondheim med Gunhild Sigurdsdatter, datter av Sigurd Amundsen og Margrete Hansdatter.3,4 Peter Adriansen Falkner døde den 29 juni 1569 i Bergen, som følge av slett legebehandling etter at han var stukket i hodet av lagmann i Stavanger, Christopher Nielssøn Grøn (på Stegen) på Bergenhus slott. Peder hadde rost russerne og deres varer, lagmannen var uenig og sa at russernes varer var djevelens verk, likesom hollendernes varer. Peter sa at lagmannen for med løgn og truet med å slå, da lagmannen stakk ham med en daggert i hodet - "saa hordelig at hans skarn gikk ut av hans munn - ", så han døde fem dager senere.
Mange mente at Peter døde av den drikk som bartskjæren hadde gitt ham, da stikket ikke hadde gått gjennom benet. "Sådanne leger har vi", sa Absalon Pedersøn i sin Kapitelsbog, "de skulle gi ham en drikk for sitt mål, han drakk så at han ei mælte mer. Lagmannen ble dømt til å betale 800 rdlr, hvorav 400 skulle brukes til å bygge fattighus i Bergen (dette ble begynnelsen til de Søfarendes Fattighus) og de resterende 400 skulle brukes til fattighus i Trondhjem. Lagmannen fikk heller ikke komme til Bergen mer enn to ganger i året, når Peters brødre ei var der.
Se mer om dette under Adrian R Falkener.1,5,6 Peter Adriansen var handelsmann i Trondheim.7
| Sist redigert | 12 februar 2015 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s. 427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
- [S349] "Internett 1998," e-post informasjon til diskusjonsgruppen no.slekt, Kristin & Baard (email address)
Baard V Riiber
Ørneveien 62B
1340 Bekkestua. Heretter kalt "Internett 1998." - [S279] c: Nr XIII, H 3 (1952). Heretter kalt "Norsk Slektshistorisk Tidsskrift."
- [S349] "Internett 1998," e-post til diskusjonsgruppen no.slekt, http:/home.sol.no/~kskauen/aner101.htm, 12.5.1998.
- [S349] "Internett 1998," e-post til diskusjonsgruppen no.slekt, Kristin & Baard (email address.)
- [S422] Simon Ellefsen, e-post informasjon fra email address (Øresundsvej 120, 4. tv DK-2300 Købe) til diskusjonsgruppen no.Slekt på Internett, 1999, 25.10. http://www.nose.dk/Norge/falch.html.
- [S1339] Einar Thurn Chrisrensens Einar Thurn Chrisrensens arkiv (Kristiansund: Kristiansund bibliotek), s.28. Hereinafter cited as Christensen, E T.
Paul
M, #5617
Biografi
| Sist redigert | 11 mars 2002 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s. 427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
Henrik Paulsen
M, #5618
Foreldre
Cornelius Paulsen
M, #5619, d. 1571
Foreldre
Biografi
Cornelius Paulsen ble født.1
Cornelius Paulsen døde i 1571 i Bergen.
| Sist redigert | 11 mars 2002 |
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s. 427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
Ole
M, #5620
| Sist redigert | 13 juni 2007 |
Nils Olsen
M, #5621
Foreldre
Gjert Borgersen
M, #5622
Biografi
Gjert var kirkeverge, kjøbmann og byfogd i Bergen i 1564.2,3
Kilder
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "Hvorfra stammer slegten Hagerup", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Litterærhistorie: Bind III (1926): s.427. Heretter kalt "slekten Hagerup."
- [S70] S.H. Finne-Grønn, "slekten Hagerup", s. 427.
- [S422] Simon Ellefsen, e-post informasjon fra email address (Øresundsvej 120, 4. tv DK-2300 Købe) til diskusjonsgruppen no.Slekt på Internett, 1999, 25.10. http://www.nose.dk/Norge/falch.html.
Kristian Hansen Hammeren
M, #5623, f. 13 april 1824
Foreldre
Biografi
Kristian Hansen Hammeren ble født 13 april 1824 på Frøya, Sør-Trøndelag,1 og ble døpt den 8 juni 1824 i Dolm kirke, Hitra. Faddere: Gm Einer Hammeren, Hans ibid, Johan Ols. Ervig, Ole H... (?), Olava Ols. Hammeren, Pige Petronella Hans. Hammeren.2
Kristian Hansen ble gift den 5 november 1848 i Sletta kirke, Frøya, med Maren Kristoffersdatter Grønskagen, datter av Christopher Olsen Grønskagen og Elisabeth Marie Scharpnæs.3,4 Kristian Hansen Hammeren ble konfirmert den 10 oktober 1841 i Dolm kirke.5
Kristian Hansen Hammeren og Maren Kristoffersdatter Grønskagenstår i folketellingen i 1865 under Hammeren 223a,
Christian Hansen, Husfader, Gaardbruker og Selveier g 44
Maren Christoffersd. Hans Kone g 38
Johan A Christiansen deres Søn u 12
Christoffer Christiansen deres Søn u 9
Hanna Christensd. deres Datter u 19
Maren A Christensd. deres Datter u 6
Christine Christensd. deres Datter u 3
Anders Johnsen Tjenestedreng u 21 f. Bynæseth
Ole Olsen Logerende E 50
Alle øvrige f. Hitterens Pr. Gj, som dekket deler av Frøya
1 hest, 4 storfe, 11 sauer, 1 gris, 2 tønner bl. korn, 3 tønner poteter.6
| Sist redigert | 14 september 2012 |
Kilder
- [S73] M.Fugelsøy, Frøyaboka (Trondheim: Arbbeidsnemda for Frøyaboka, 1972), s. 206. Heretter kalt Frøyaboka III.
- [S72] Hitra kirkebok, Dolm kirke, s. 64b, Statsarkivet, Høyskolebakken 12, Trondheim. Heretter kalt Dolm kirkebok.
- [S74] , S. 517, Frøya kirkebok, Statsarkivet, Høyskolebakken 12, Trondheim. Heretter kalt Frøya kirkebok.
- [S72] Dolm kirkebok, 1843-51, 634.A05, s. 236.
- [S72] Dolm kirkebok, 1827-42, 634.A04, s. 175.
- [S75] Folketelling 1965 , Frøya, Sør-Trøndelag, i Frøyværinger på 1800-tallet, 1985, Universitetsbiblioteket Guneriusbiblioteket Kalvskinnsgt., Trondheim, s. 79 (Hitra Prestegjeld s. 310.)
Maren Kristoffersdatter Grønskagen
K, #5624, f. 27 juni 1828
Foreldre
Biografi
Maren Kristoffersdatter Grønskagen ble født 27 juni 1828 på Frøya, Sør-Trøndelag,1,2 og ble døpt den 3 august 1828 i Dolm kirke, Hitra. Faddere: M. Jacob Helgesen Bekken, Lars Olsen Indtien, h. Andrea Bekken, Parnefin(?) Christophers. Rabben, p Beret Skarsvog.3
Maren Kristoffersdatter ble gift den 5 november 1848 i Sletta kirke, Frøya, med Kristian Hansen Hammeren, sønn av Hans Hansen Hammeren og Berit Larsdatter Afløsen.4,5
Maren Kristoffersdatter Grønskagen og Kristian Hansen Hammerenstår i folketellingen i 1865 under Hammeren 223a,
Christian Hansen, Husfader, Gaardbruker og Selveier g 44
Maren Christoffersd. Hans Kone g 38
Johan A Christiansen deres Søn u 12
Christoffer Christiansen deres Søn u 9
Hanna Christensd. deres Datter u 19
Maren A Christensd. deres Datter u 6
Christine Christensd. deres Datter u 3
Anders Johnsen Tjenestedreng u 21 f. Bynæseth
Ole Olsen Logerende E 50
Alle øvrige f. Hitterens Pr. Gj, som dekket deler av Frøya
1 hest, 4 storfe, 11 sauer, 1 gris, 2 tønner bl. korn, 3 tønner poteter.6
| Sist redigert | 14 september 2012 |
Kilder
- [S72] Hitra kirkebok, Dolm kirke, s. 14, Statsarkivet, Høyskolebakken 12, Trondheim. Heretter kalt Dolm kirkebok.
- [S73] M.Fugelsøy, Frøyaboka (Trondheim: Arbbeidsnemda for Frøyaboka, 1972), 206. Heretter kalt Frøyaboka III.
- [S72] Dolm kirkebok, MINI 634.A04, 18227-42, s. 15.
- [S74] , S. 517, Frøya kirkebok, Statsarkivet, Høyskolebakken 12, Trondheim. Heretter kalt Frøya kirkebok.
- [S72] Dolm kirkebok, 1843-51, 634.A05, s. 236.
- [S75] Folketelling 1965 , Frøya, Sør-Trøndelag, i Frøyværinger på 1800-tallet, 1985, Universitetsbiblioteket Guneriusbiblioteket Kalvskinnsgt., Trondheim, s. 79 (Hitra Prestegjeld s. 310.)
Johan Arnt Kristiansen Hammeren
M, #5625, f. 11 april 1854
Foreldre
Biografi
Johan Arnt Kristiansen Hammeren sto i folketellingen 1865 under husholdningen til Kristian Hansen Hammeren og Maren Kristoffersdatter Grønskagen på/i Hammeren 223a.3 Johan Arnt Kristiansen overtok gården Hammeren, Gnr. 10/4, Frøya, Sør-Trøndelag, i 1878.4
Johan Arnt Kristiansen Hammeren og Marie Karoline Markusdatter Afløsenstår i folketellingen i 1900 under Hammeren, Gnr. 10/4,
Johan Arnt Kristiansen Hf g Fisker, Husmamd 1854
2. Maria Markusdatter Hm g Husmandskone 1851
3. Maren Johansdatter D u Husgjerning (Hammeren) 1885
4. Kristoffer Johansen S u Søn 1887.5 | Sist redigert | 22 juni 2002 |
Kilder
- [S74] , S. 56, Frøya kirkebok, Statsarkivet, Høyskolebakken 12, Trondheim. Heretter kalt Frøya kirkebok.
- [S76] , Kirkebok i Sør-Frøya Sokn (Søndre Frøens sokn i Frøens Præstegjeld, Fosens Provsti), Statsarkivet, Høyskolebakken 12, Trondheim. Heretter kalt Sør-Frøya kirkebok.
- [S75] Folketelling 1965 , Frøya, Sør-Trøndelag, i Frøyværinger på 1800-tallet, 1985, Universitetsbiblioteket Guneriusbiblioteket Kalvskinnsgt., Trondheim, s. 79 (Hitra Prestegjeld s. 310.)
- [S73] M.Fugelsøy, Frøyaboka (Trondheim: Arbbeidsnemda for Frøyaboka, 1972), s. 206. Heretter kalt Frøyaboka III.
- [S178] 1900 Folketelling, Frøya, Universitetsbiblioteket Guneriusbiblioteket Kalvskinnsgt., Trondheim.