Karen Henrichsdatter Jürgens
K, #5926
Foreldre
Anna Jürgens
K, #5927
Foreldre
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
NN Jürgens
M, #5928
Foreldre
Joachim Jürgens1
M, #5929, f. 19 mai 1611, d. 29 august 1675
Foreldre
Biografi
Joachim Jürgens ble også kalt Joachim Jürgens Irgens. Han ble også kalt Jochum Cammertiener. Joachim var handelsmann og godseier.1 Han ble kammertjener, "cubicularius" hos Christian IV. Ved kongens død i 1648 fikk han avskjed som hoffbetjent, men ble da belønnet med å bli forvalter på krongodset Vestervig-kloster i Jylland.
Han hadde tidlig kunnet samle seg noen formue, og allerede 1636 var han parthaver i Hannibal Sehesteds norske bergverker, således i Telemarken og Lesje verk, som Irgens i 1660 fikk privilegium på. I 1646 reiste han med kongen til Trondhjem, og omtales da som "en mand der fant særdeles smag i bergverker", og kanskje ved mektige velynderes hjelp eller etter tilskyndelse av og i tilskyndelse av og i forståelse med mektigere menn fikk han ved kongelig resolusjon i Rendsborg 19.oktober 1646 overdratt Røros-verkets privilegium til "Os elskelige Joachim Irgens, Vores Kammer-Tiener, med hvis Participanter han til sig at tage agter".
Omtrent samtidig deltok han i forpaktningen av Færøernes handel, kobber- verket gav gode inntekter, han ble rikt gift, og han ble etterhånden en meg- et formuende mann. Allerede 1657 skyldte kronen ham 60 000 rdl., og denne sum vokste ytterligere under svenskekrigen, hvorunder han skaffet den danske regjering varer og penger til en verdi av omtrent en tønne gull. Som betaling fikk han 8. mars 1661 skjøte på Vestervig kloster for 111 688 riks- daler species, og samme år fikk han enerett til kjøp av alt kronens kobber i Norge for 50 daler pr. skippund (=160 kilo) og 6 daler i toll.
2. august 1664 fikk han også skjøte på Gjorslev med alt kronens gods i Ringsted og Stevns herreder på Sjælland, og senere - 12 januar 1666 - på kronens store gods i Nordland, som ennå der ofte benevnes Irgensgodset. (se tillegg 4 i boka) Han sto nå i sin største makt, og var en av kongerikets største godseiere. Han bodde for det meste i Kjøbenhavn, hvor han eide en av de prektigste bygninger i Christianshavns Strandgate og et statelig land- sted i byens omegn. I Amsterdam, hvortil han ofte reiste i forretningsanlig- gender, hadde han sitt "hotel", og det var her den danske kronprins, sen- ere Christian V, var hans gjest i 1662. I Holland hadde han også godset Irgensthal i s'Graveland.
Kongen hadde allerede i 1640-årene forandret hans navn Jürgens til Irgens, og 4.oktober 1674 ble han adlet under navnet Irgens von Westerwich.
Imidlertid begynte han å komme i økonomiske vanskeligheter. Han førte et ødselt liv, og han ofret store summer på sine eiendommer. Han rev således ned Vesterviks solide slotts- og klosterbygninger og oppførte her på det avsidesliggende og værharde sted et praktfullt slott i italiensk stil, "et uttalt storhetsvanvidd". Kobberverket ga mindre inntekter, og etter krigen ble inntektene av hans godser redusert til intet, samtidig som den engelsk- hollandske krig 1665 brakte ham store tap. I 1673 forliste et skip med en kobberlast til en verdi av 25 000 rdl., i 1775 oppbrakte den franske admiral Jean Bart et skip med liknende last fra ham, og hans tidligere handelspart- nere Marcelis og Heinrich Müller tok også med makt over en kobberladning fra ham.
Han kom ofte i pengevanskeligheter, så han ikke kunne betale sin andel av Rørosverkets driftsomkostninger, og dette gikk ut over arbeiderne som ikke fikk utbetalt sin lønn.Det ble gjentagne ganger sendt innklager på ham, og det kom også flere ganger til oppløp og tumulter; i 1670 var han selv tilstede på Røros under et av disse opprør og opptrådte da med stort personlig mot, men det var kun ved hans hustrus hjelp at han kom uskadd fra det.
15. mai 1672 måtte han pantsette Gjorslev og parter i Rørosverket. Da enken døde i 1708, viste skiftet etter henne en formue på 2 430 rdl. og en gjeld på ca. 25 000 rdl.
i 1634.4 Han var største partisipant (partseier) i Røros kobberverk, og hadde for en fordring på 100 000 rd. fått utlagt veldige jordegods i Nord-Norge, nemlig alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Senja og troms, i alt 143 gårder og gårdparter, dessuten ledingen og kongetienden i Lofoten, Vesterålen og Andenes fogderier. i 1657.5 Han eide skjøte på alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Tromsø i 1666.6
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. Heretter kalt Slegten Irgens.
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Slegten Irgens, s. 3.
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Slegten Irgens, s. 7.
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Slegten Irgens, s. 3 ff.
- [S29] Gunnar Nissen, Thomas Angells Stiftelser 1767 - 1967 (Trondheim: unknown publisher, 1967), s. 14. Heretter kalt Thomas Angells Stiftelser.
- [S513] Kåre Hesselberg og Svein Tore Dahl, Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536 - 1700 (Trondheim: unknown publisher, 1999), s. 85. Heretter kalt Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536 - 1700.
Johannes Irgens
M, #5930, f. 1607, d. 1659
Foreldre
Biografi
Johannes Irgens ble dr.philos et med. 11 april 1635 ved Padua (Padova), Italia.2,5 Johannes bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror Joachim ble kalt til Røros, og av denne (uten participantenes vitende og vilje) i 1651 ble ansatt som verkets direktør. Han var således ikke kyndig i bergverksdrift, men "han var en dyktig og nidkjær forvalter og skal ha foretat forbedringer i hyttedriften". Det ble klaget over hans "uriktige behandling" av arbeiderne og det fortelles at Irgens hadde "lange tvistigheter" med "den tidligere direktøren" Lossius' enke" og førte strid med foged Klaabye, fordi direktøren "opbergede Sigt og Bødder", men forresten er det lite kjent om ham, og det var jo ikke så mange år han var på Røros.6
Han fikk part i verket av broren i 1655, en tredevtedel, men fikk ingen lønn av det. Etter hans død forlangte broren en etterskuddslønn på 500 rdl. årlig til hans etterlatte, men participantene synes å ha nektet å utbetale noe, "da de betraktet doktoren som kammertjenerens private fullmektig".4 Han kjøpte på/i Rørosgård av presten Anders Bernhoft circa 1658, og bosatte seg der.Han fikk anlagt en ordentlig vei dit fra Røros. For å få verksarbeiderne til å ta på seg dette arbeidet, flyttet han magasinhuset for Rørosverket dit ut.4
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), 9. Heretter kalt Slegten Irgens.
- [S106] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind X, Hefte 2 (1945): s. 143. Heretter kalt "Henning Arnisæus."
- [S106] "Henning Arnisæus", 143.
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Slegten Irgens, s. 10.
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Slegten Irgens, s. 9.
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Slegten Irgens, s.11.
Johan Christopher Creutzauer
M, #5931, d. før 1680
Biografi
Johan Christopher Creutzauer døde før 1680.1 Johan Christopher var student i Helsingør, Danmark, i 1645.1 Johan Christopher var lege i Aarhus, Danmark, i 1646.1 Johan Christopher var provincialmedicus og apoteker i Viborg, Jylland, Danmark.1
| Sist redigert | 11 mars 2002 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. Heretter kalt Slegten Irgens.
Thomas Michael Hein
M, #5932
| Sist redigert | 11 mars 2002 |
Jochum Hein
M, #5933
Foreldre
NN Hein
M, #5934
Foreldre
Biografi
NN Hein ble født.1
NN Hein døde i Trondheim.
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. Heretter kalt Slegten Irgens.
NN Hein
K, #5935
Foreldre
Cornelia de Bickers1
K, #5937, d. 17 mai 1708
Foreldre
Biografi
| Sist redigert | 2 februar 2016 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. 7. Heretter kalt Slegten Irgens.
- [S1353] V. Ingerslev Læger, Danmarks, Første Deel (Kjøbenhavn: E Jespersen, 1873), s 547. Hereinafter cited as Læger, Danmarks.
Henrik Irgens von Vestervig1
M, #5938, f. 1662
Foreldre
Biografi
Henrik Irgens von Vestervig ble født 1662.1
Henrik Irgens von Vestervig døde ung, ugift i India.
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. 8. Heretter kalt Slegten Irgens.
Andreas Irgens von Vestervig1
M, #5939
Foreldre
Biografi
Andreas Irgens von Vestervig ble født.
Andreas Irgens von Vestervig døde ung i Røros.1
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. 8. Heretter kalt Slegten Irgens.
Frederik Christian Irgens von Vestervig1
M, #5940, f. 6 februar 1664, d. 6 februar 1664
Foreldre
Biografi
Frederik Christian Irgens von Vestervig ble født 6 februar 1664 i København.1
Frederik Christian Irgens von Vestervig døde den 6 februar 1664, i en alder av 0.1
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. 9. Heretter kalt Slegten Irgens.
Gerhard (Gert) Bickers von Vestervig1
M, #5941, f. 2 april 1667, d. 3 desember 1698
Foreldre
Biografi
Gerhard (Gert) Bickers von Vestervig ble født 2 april 1667 i København.1
Gerhard (Gert) Bickers von Vestervig døde den 3 desember 1698 i København, i en alder av 31.1
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. 9. Heretter kalt Slegten Irgens.
Andreas Bickers
M, #5942
Biografi
Andreas var borgermester og doktor i Amsterdam, Nederland.1
| Sist redigert | 11 mars 2002 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. 7. Heretter kalt Slegten Irgens.
Catharina Tengnagels
K, #5943
Biografi
| Sist redigert | 11 mars 2002 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. 7. Heretter kalt Slegten Irgens.
Henning Arnisæus
M, #5944, f. circa 1570, d. 1 september 1636
Biografi
Henning Arnisæus ble født circa 1570 i Schlanstedt, stift Halberstadt, Magdeburg, Preussen, Tyskland.1,2,3
Henning ble gift første gang circa 1613 med Elisabeth Gøtz.1,4,5
Henning ble gift andre gang den 14 januar 1632 med Anna Nickelsdatter Lundt, datter av Nicolaus Hansen Lundt og Margaretha Mechlenburg.6,7
Henning Arnisæus ble enkemann da Elisabeth Gøtz døde 1631.1,6,7
Henning Arnisæus døde den 1 september 1636 i Hillerød, Sjælland, Danmark.6,8 Henning Arnisæus ble immatrikulert som student den 15 juni 1589 ved Academia Julia, Helmstedt, Braunschweig, Tyskland, Han studerte de antikke språk, filosofi, derunder metafysikk samt annen vitenskap som teologi og fysikk.4 Han lot seg immatrikulere ved universitetets medisinske fakultet ved Academia Julia i 1599.9 29 april 1600 ervervet Henning graden magister philosophiae, som på den tid synes å ha tilsvart doktorgraden, ved på/i Academia Julia.9 Henning ble ble provisor, dvs assistent hos anatomen ved Academia Julia i 1601.9 Han lot seg immatrikulere ved Universitetet, Frankfurt a.d. Oder, i 1602 etter å ha forlatt Helmstedt.9 I 1604 ble Henning overdratt en lærerstilling i moral, herunder formentlig også statsvitenskap ved Frankfurt a.d. Oder.9 Han utga sitt første større arbeide på statsrettens område, nemlig Doctrina Politicae i 1606 i Frankfurt a.d. Oder.10 Han reiste til England circa 1606/07 for å fortsette studiene.10
I 1610 utga Henning i Frankfurt a.d. Oder De jure Majestatis, dedisert kurprins Georg Wilhelm, sønn av kurfyrst Johan Sigismund av Brandenburg, med anførsel om at han hadde forfattet det som et mottrekk mot "de mange monarkomaker, troløse bakvaskere og kongemordere som det vrimler av nettopp i dette århundre, og der finnes enn også i Tyskland forfattere hvis navn han vil skåne som roser slike handlinger og kaller kongene tyranner".10
I 7 januar 1610 ble Henning utnevnt til ekstraordinær professor i medisin i Frankfurt a.d. Oder. Det var ikke usedvanlig at man på den tiden ble utnevnt til det professorat som passet for tiden, uavhengig av profesjon.10 Henning ble tildelt den medisinske doktorgrad i Helmstedt den 28 juni 1610.10 Han ble utnevnt til ordinær professor i Frankfurt a.d. Oder i 1612.11 Henning ble utnevnt som ordinær professor og anatom i Helmstedt den 20 mai 1613, etter at fyrsten hadde avslått å la ham bli utnevnt både i 1604 og 1607.11
Henning ble dekan ved det medisinske fakultet i Helmstedt i 1614, og var det også i 1617.11 I 1615 var Henning Arnisæusprorektor ved det medisinske fakultetet i Helmstedt.11 Henning ble kalt som rådgiver og livlege hos Christian IV i Danmark i 1619, og forlot Helmstedt 3.7.1620.11 I enkedronning Sophies siste leveår fra 1624 ti 1631 da hun døde, reiste Henning Arnisæus gjentagne ganger til Nykøbing, Danmark, "for at kurere hendes sygdomme", noe som innbrakte ham flere større pengegaver. I 1624 fikk han 200 daler, i 1627 400 og i 1628 atter 400 daler.12
| Sist redigert | 5 august 2009 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. 10. Heretter kalt Slegten Irgens.
- [S107] Knud Gether, Middelalderfamilier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge Bind I (unknown publisher address: Dansk Historisk Handbogforlag, 1986-87), Bind 1, s. 512. Heretter kalt Middelalderfamilier B 1.
- [S126] unknown author, Dansk biografisk leksikon (Kbh 1982) 11 bind (København: unknown publisher, 1979 - 84), bind 1, s. 293-94. Heretter kalt Dansk biografisk leksikon (Kbh 1982) 11 bind.
- [S106] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind X, Hefte 2 (1945): s. 136. Heretter kalt "Henning Arnisæus."
- [S107] Knud Gether, Middelalderfamilier B 1, s.512.
- [S107] Knud Gether, Middelalderfamilier B 1, s. 512.
- [S126] unknown author, Dansk biografisk leksikon (Kbh 1982) 11 bind, Bind 1, s. 293 - 294.
- [S126] unknown author, Dansk biografisk leksikon (Kbh 1982) 11 bind, Bind 1, s. 293 -294.
- [S106] "Henning Arnisæus", s. 137.
- [S106] "Henning Arnisæus", s. 138.
- [S106] "Henning Arnisæus", s. 139.
- [S107] Knud Gether, Middelalderfamilier B 1, B I, s. 512.
Anna Nickelsdatter Lundt
K, #5945, f. 12 januar 1605, d. 29 oktober 1685
Foreldre
Biografi
Anna Nickelsdatter Lundt ble født 12 januar 1605 i Nykøbing Falster, Danmark.1,2
Anna Nickelsdatter ble gift før 1621 med Daniel Faber.3
Anna Nickelsdatter ble gift den 14 januar 1632 med Henning Arnisæus.3,2
Anna Nickelsdatter ble gift den 27 juni 1647 med Jürgen Witzleben.3
Anna Nickelsdatter Lundt ble enke da Daniel Faber døde 1625/26.4
Anna Nickelsdatter Lundt ble enke da Henning Arnisæus døde 1 september 1636.3,5
Anna Nickelsdatter døde den 29 oktober 1685 i København i en alder av 806,2,7 og ble gravlagt den 6 november 1685 på Vor Frue kirke, København.8,9 Anna Nickelsdatter Lundt bodde her etter Henning Arnisæus død i Frisegade, Nykøbing Falster, Danmark.
| Sist redigert | 31 desember 2006 |
Kilder
- [S106] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind X, Hefte 2 (1945): s. 143. Heretter kalt "Henning Arnisæus."
- [S126] unknown author, Dansk biografisk leksikon (Kbh 1982) 11 bind (København: unknown publisher, 1979 - 84), Bind 1, s. 293 - 294. Heretter kalt Dansk biografisk leksikon (Kbh 1982) 11 bind.
- [S107] Knud Gether, Middelalderfamilier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge Bind I (unknown publisher address: Dansk Historisk Handbogforlag, 1986-87), s. 512. Heretter kalt Middelalderfamilier B 1.
- [S107] Knud Gether, Middelalderfamilier B 1, s. 261 + 512.
- [S126] unknown author, Dansk biografisk leksikon (Kbh 1982) 11 bind, Bind 1, s. 293 -294.
- [S108] C. Behrend, "Liste over begravede i København 1677 og 1682-92", Personalhistorisk Tidsskrift 7.række, 6.bind (1921): s. 160. Heretter kalt "Begravede i København 1677-92."
- [S106] "Henning Arnisæus", s. 142.
- [S107] Knud Gether, Middelalderfamilier B 1, 261+405+512.
- [S108] C. Behrend, "Begravede i København 1677-92", s. 161.
Christian Arnisæus
M, #5946, f. circa 1621, d. circa 1669
Foreldre
Biografi
Christian Arnisæus ble født circa 1621 i Hillerød, Sjælland, Danmark.1
Christian Arnisæus døde circa 1669 ugift i Rørosgård.2 Christian var jurist og administrerende direktør i Røros kobberverk i 1663.2
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. 10. Heretter kalt Slegten Irgens.
- [S106] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind X, Hefte 2 (1945): s. 144. Heretter kalt "Henning Arnisæus."
Friderich Arnisæus
M, #5947, f. circa oktober 1621, d. 20 august 1654
Foreldre
Biografi
Friderich Arnisæus ble født circa oktober 1621 i Hillerød, Sjælland, Danmark.1,2
Friderich Arnisæus døde den 20 august 1654 av pest i København.2
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), s. 10. Heretter kalt Slegten Irgens.
- [S106] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind X, Hefte 2 (1945): s. 144. Heretter kalt "Henning Arnisæus."
- [S107] Knud Gether, Middelalderfamilier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge Bind I (unknown publisher address: Dansk Historisk Handbogforlag, 1986-87), s. 512. Heretter kalt Middelalderfamilier B 1.
Utilia Arnisæus
K, #5948, f. 1614, d. 1647
Foreldre
Biografi
Utilia Arnisæus ble født 1614 i Helmstedt.1,2
Utilia ble gift med Samuel Meyer.2
Utilia døde i 1647 i København i en alder av ~33.2 Utilia Arnisæus ble også kalt Ottilie Arnisæus.
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), 10. Heretter kalt Slegten Irgens.
- [S106] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind X, Hefte 2 (1945): s. 143. Heretter kalt "Henning Arnisæus."
Elisabeth Sophie (Anna) Arnisæus
K, #5949, f. circa 1618, d. 1694
Foreldre
Biografi
Elisabeth Sophie (Anna) Arnisæus ble født circa 1618 i Helmstedt, Braunschweig, Tyskland.1,2
Elisabeth Sophie (Anna) ble gift circa 1636 i Itzehoe, Holstein, med Johannes Irgens, sønn av Henrich Jürgens og Catharina Früchtnichts.2
Elisabeth Sophie (Anna) døde i 1694 på Rørosgård.2 Elisabeth Sophie (Anna) Arnisæus skal ha vært en dyktig og driftig kvinne, men bestemt og noe hårdhjertet. Etter mannens død fortsatte hun å bo på Rørosgård.3 Hun eide 6 parter à 1 000 rdl. i Røros verk i 1685 Elisabeth drev også handel med korn o.a. til verkets arbeidere.3 Den 18 desember 1694 ble skiftet efter Doctorinden Elisabeth Irgens på Rørosgaard sluttet.4
| Sist redigert | 10 februar 2005 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), 10. Heretter kalt Slegten Irgens.
- [S106] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind X, Hefte 2 (1945): s. 143. Heretter kalt "Henning Arnisæus."
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Slegten Irgens, s. 11.
- [S109] John Prytz, Beretninger om Bosettningen i Røraas Præstegjeld 1610-1710. Utdrag af Guldal fogderegnskaber og andre kilder (1937), s. 70. Heretter kalt Bosetting i Røros 1610 - 1710.
Samuel Meyer
M, #5950, f. 1609, d. 1658
Biografi
Samuel var hoffapoteker i København.2
| Sist redigert | 11 mars 2002 |
Kilder
- [S66] Ludv. Kr. Langberg, Oplysninger om Slegten Irgens Fra Røros (Oslo: Grøndahl & Søns boktrykkeri, 1927), 10. Heretter kalt Slegten Irgens.
- [S106] Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind X, Hefte 2 (1945): s. 143. Heretter kalt "Henning Arnisæus."