Yvonne Camille Suzanne Borchgrevinck1
K, #103426, f. 24 april 1904
Foreldre
Biografi
Yvonne Camille Suzanne Borchgrevinck ble født 24 april 1904 i Marne, Frankrike.1
| Sist redigert | 10 november 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 9.11.2011.
Carsten Tank Egeberg1
M, #103430, f. 3 juni 1808, d. 13 desember 1860
Biografi
Carsten Tank Egeberg ble født 3 juni 1808 i Christiania.1
Carsten Tank ble gift den 8 november 1855 i Christiania med Annie Ridley, datter av Samuel Ridley og Elizabeth Ransom.1
Carsten Tank Egeberg døde den 13 desember 1860 i Baden-Baden, Tyskland, i en alder av 52.1
| Sist redigert | 10 november 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 9.11.2011.
Ove Gude1
M, #103431, f. 11 september 1853, d. 1 juli 1910
Foreldre
Biografi
Ove var diplomat. I 1894 avanserte han til legasjonssekretær i Berlin og i 1891 til legasjonssekretær i London. 1897–1898 reiste han som ambassadør med særskilt oppdrag til Japan og Kina, for å ordne Norges og Sveriges representasjon i disse statene. Forslaget han avga i den anledning ble lagt frem av regjeringen og godkjent av Riksdagen. I 1897 ble han ambassadør i Madrid og i 1902 i København, men gikk av ved unionsoppløsningen.2
| Sist redigert | 10 november 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 9.11.2011.
- [S1126] Informasjon fra http://no.wikipedia.org/wiki/, http://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gude. Heretter kalt "Wikipedia Nettleksikon."
Luise Ridley Egeberg1
K, #103434, f. 13 september 1856, d. 17 mars 1900
Foreldre
Familie: Ove Gude (f. 11 september 1853, d. 1 juli 1910)
Biografi
Luise Ridley Egeberg ble født 13 september 1856 i Strømmen, Skedsmo, Akershus.1
Luise Ridley ble gift den 11 september 1880 i Trefoldighetskirken, Oslo, med Ove Gude, sønn av Hans Fredrik Gude og Betzy Charlotte Juliane Anker.1
Luise Ridley døde den 17 mars 1900 i Horten i en alder av 43.1
| Sist redigert | 10 november 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 9.11.2011.
Hans Carsten Anker Gude1
M, #103435, f. 1 september 1880, d. 19 juli 1886
Foreldre
Biografi
Hans Carsten Anker Gude ble født 1 september 1880 i Stockholm, Sverige.1
Hans Carsten Anker Gude døde den 19 juli 1886 i Christiania, i en alder av 5.1
| Sist redigert | 10 november 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 9.11.2011.
Gjertrud Maria Schjelderup1
K, #103440, f. 1788
Foreldre
Biografi
Gjertrud Maria Schjelderup ble født 1788.1
| Sist redigert | 16 september 2012 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 16.9.2012.
Ingeborg Gude1
K, #103442, f. 31 august 1890, d. 1963
Foreldre
Biografi
Ingeborg Gude ble født 31 august 1890 i Sachsen, Tyskland.1
Ingeborg ble gift den 23 mars 1918 i Roma, Italia, med Mario Caprino.1 De ble skilt.1
Ingeborg døde i 1963 i en alder av ~73.1 Ingeborg var tegner og bokforfatter. Hun laget de fleste figurene som sønnen Ivo Caprino brukte i filmene sine.2
| Sist redigert | 7 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 9.11.2011.
- [S1126] Informasjon fra http://no.wikipedia.org/wiki/, http://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Gude. Heretter kalt "Wikipedia Nettleksikon."
Mario Caprino1
M, #103443, f. 9 april 1881, d. 1959
Biografi
Mario Caprino ble født 9 april 1881 i Sardinia, Italia.1
Mario ble gift den 23 mars 1918 i Roma, Italia, med Ingeborg Gude, datter av Ove Gude og Luise Ridley Egeberg.1 De ble skilt.1
Mario Caprino døde i 1959, i en alder av ~78.1 Mario var møbelsnekker, sønn av høyesterettsjustitiarius i Italia.2
| Sist redigert | 10 november 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 9.11.2011.
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://snl.no/.nbl_biografi/Ivo_Caprino/utdypning. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
Ivo Gude Caprino1
M, #103444, f. 17 februar 1920, d. 8 februar 2001
Foreldre
Biografi
Ivo Gude Caprino ble født 17 februar 1920 i Kristiania.2
Ivo Gude Caprino døde den 8 februar 2001 i Oslo, i en alder av 80.2 Ivo Gude var animasjonskunstner, filmprodusent og regissør. Ivo Caprino inntok en særstilling i norsk kulturliv med sine dukke- og eventyrfilmer, hvor langfilmen Flåklypa Grand Prix er et absolutt høydepunkt.
Gjennombruddet kom med Veslefrikk med fela. Den vant førstepris som beste barnefilm ved festivalen i Venezia 1952 og bød på en rekke nyskapende tekniske løsninger. Til H. C. Andersen-jubileet 1954 laget Caprino oppdragsfilmen Den standhaftige tinnsoldat, som vant en rekke internasjonale priser.
Caprino hadde nå funnet sitt stoff og forsøkte å lage en helaftens film med enkelte av Asbjørnsen og Moes eventyr, med Theodor Kittelsens trolske tegninger som særlig inspirasjon. Eventyrene skulle knyttes sammen med realfilm, hvor Asbjørnsen følges mens han samler dem inn. Planene lot seg bare stykkevis realisere. De fire kortfilmene Askeladden og de gode hjelperne, Reveenka, Sjuende far i huset og Gutten som kappåt med trollet beholdt rammefortellingene og var svært livlige og teknisk vel avbalanserte gjendiktninger. Men filmene er aldri satt sammen til den påtenkte helhet.
Caprinos filmatiseringer av Thorbjørn Egners Karius og Baktus og Klatremus i knipe (etter Dyrene i Hakkebakkeskogen) er også blitt klassikere som tilhører enhver norsk oppvekst. Hørespillene var på vanlig animasjonsmanér det første som ble spilt inn, deretter ble figurene beveget etter lyden.
Caprinos hovedverk er uten tvil Flåklypa Grand Prix fra 1975, en helaftens spillefilm hvor figurene ble hentet fra Kjell Aukrusts burleske Flåklypa Tidende. I tillegg til gjengangere fra spaltene, som oppfinneren Reodor Felgen, kom nå den frekke skjære Solan Gundersen og det saktmodige pinnsvinet Ludvig. De ble øyeblikkelig elskede figurer i folkefantasien. Sammen med Aukrust, Kjell Syversen og sønnen Remo Caprino skrev Caprino et manus som skapte en sammenhengende handling, og kombinerte den lekende eventyrstemning fra tidligere verker med en barokk bygdehumor og modernitetsfenomener som svimlende kappkjøring med racerbiler. Flåklypa Grand Prix satte publikumsrekorder som ingen andre norske filmer har vært i nærheten av. Den ble eksportert i 12 ulike språkversjoner og må regnes blant de aller beste norske filmene – og iallfall som den morsomste. Den sprenger alle forsøk på å sperre Caprino inne i båsen for barnekultur. Etter mange og lange lanseringsturneer besluttet Caprino og Sandemose å bygge racerbilen Il Tempo Gigante i full skala, et brølende teknisk fabeldyr som har økt eventyrglansen rundt filmen.
Caprino hadde stor suksess med samtidskommentatoren Televimsen (etter manus av Arild Feldborg) i NRK Fjernsynet 1963–68.
Caprino utviklet senere sin supervideograf, et system som gjør det mulig med panoramaopptak via fem synkroniserte videokameraer. Disse vises på et lerret som er buet over 225 grader, delt opp i fem felter. Teknikken anvendes helst til landskapsskildringer, ofte med spesialkameraet montert på undersiden av et helikopter eller på panseret av en jeep. Slik males Norge med en detaljrikdom og fargeglede som kan måle seg med oldefar Gudes og en fartsglede som er etterkommerens egen. Disse levende maleriene blir vist i spesialbygde kinoer, supervideografer, som finnes i Nordkapphallen på Nordkapp, Norsk Bremuseum i Fjærland og 7–8 andre steder.
I Hunderfossen familiepark nord for Lillehammer fikk Caprino en ny arena for å møte sitt store og entusiastiske publikum. Her skapte han et 14 meter høyt troll som fungerer som inngangsportal til en restaurant, der andre troll er søylene som bærer taket, og han konstruerte et evighetshjul, som kan regnes som symbolsk for hans egen rastløse og ustoppelige kreativitet. Han parkerte Il Tempo Gigante i et glasshus, stilte ut dukker og annet fra sine filmproduksjoner og formet en lang rekke tablåer med motiver fra norske folkeeventyr. I det 30 meter lange og 32 meter høye Eventyrslottet fører datastyrte vogner tilskuerne rundt i tablåene, omtrent som om vognen var et kamera som styrer tilskuerens blikk.
Hos Caprino – med det italienske navn – har fortellergleden fra den norske nasjonalromantikken overlevd og funnet et teknisk uttrykk, i en blanding av tradisjon og modernitet som er filmkunstnerens egen. Dette er fjernt fra Disneys måte å nærme seg tilsvarende tradisjonsstoff. Og det blir behandlet med en velutviklet humoristisk sans. I all teknisk virtuositet og mangesidige utfoldelse har ofte den lekne humoristen Caprino kommet i skyggen. Han førte blant mye annet arven og ånden fra morens karikaturtegninger videre, sammen med den robuste eventyrtonen.1
| Sist redigert | 10 november 2011 |
Kilder
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://snl.no/.nbl_biografi/Ivo_Caprino/utdypning. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 10.11.2011.