Lagertha Olea Sofie Broch1
K, #104201, f. 27 januar 1864, d. 2 mai 1952
Foreldre
Biografi
Lagertha Olea Sofie Broch ble født 27 januar 1864 i Horten.1
Lagertha Olea Sofie døde den 2 mai 1952 i Horten i en alder av 88.1 Lagertha Olea Sofie var barnebokforfatter, illustratør og kvinnesakskvinne. Hun skrev flere barnebøker med egne illustrasjoner og var bidragsyter til dagspresse, kvinneblader og barneblader. Hun var aktiv i en rekke lokale foreninger av samfunnsnyttig art, bl.a. Landskvindestemmeretsforeningen.2
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://snl.no/.nbl_biografi/Lagertha_Broch/utdypning. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
Gudrun Broch1
K, #104202, f. 17 september 1865, d. 21 oktober 1912
Foreldre
Biografi
Gudrun Broch ble født 17 september 1865 i Horten.1
Gudrun døde den 21 oktober 1912 i Horten i en alder av 47.1
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
Olaf Broch1
M, #104203, f. 4 august 1867, d. 21 januar 1961
Foreldre
Biografi
Olaf Broch ble født 4 august 1867 i Horten.1
Olaf ble gift den 29 august 1896 med Ninni Henriette Trampe.2
Olaf Broch døde den 21 januar 1961 i Oslo, i en alder av 93.1 Olaf var språkforsker. Olaf Broch var professor i slaviske språk og en pioner innenfor utforskningen av slaviske dialekter. Han var en av de første som brukte moderne metoder for å beskrive slavisk fonetikk. Han grunnla de slaviske studier i Norge og gjorde mye for å utbre kjennskapet til slaviske folk og kulturer.
Han ble valgt inn som æresmedlem av det russiske, serbiske, østerrikske, tsjekkiske, polske og bulgarske vitenskapsakademi og var æresdoktor ved universitetet i Praha.2
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://snl.no/.nbl_biografi/Olaf_Broch/utdypning. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
Erling Broch1
M, #104205, f. 28 februar 1875, d. 1941
Foreldre
Biografi
Erling Broch ble født 28 februar 1875 i Horten.1
Erling ble gift borgerlig den 27 juni 1908 med Anna Cecilie Munch-Petersen.1
Erling Broch døde i 1941, i en alder av ~66.1 Erling var overrettsassessor, senere høyesterettsdommer.2
| Sist redigert | 7 august 2012 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://snl.no/.nbl_biografi/Lisbeth_Broch/utdypning. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
Elisabeth Broch1
K, #104207, f. 1 mai 1911, d. 21 august 1991
Foreldre
Biografi
Elisabeth var pedagog og politiker. Lisbeth Broch hadde sitt hovedvirke i den høyere skolen, men huskes også for sitt allmenn- og kvinnepolitiske engasjement.
Som student gikk hun straks inn i Mot Dag, hvor hun særlig ble tiltrukket av det levende intellektuelle miljøet og det krevende arbeidet. Mot Dags leder Erling Falk hadde tenkt seg at organisasjonen bare skulle bestå av menn. Da det etter hvert kom flere kvinner med, ble det opprettet en egen kvinnegruppe, som i første rekke skulle drive opplysningsarbeid i ulike kvinneforeninger knyttet til arbeiderbevegelsen. Kvinnene fikk etter dette slippe til i administrasjonsgruppen eller styret, og Lisbeth Broch var en av dem som vekslet på å være med her. Hun var også medforfatter i Arbeidernes Leksikon, som ble skrevet og redigert av motdagister.2
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://snl.no/.nbl_biografi/Lisbeth_Broch/utdypning. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
Anna Beata Wexelsen1
K, #104209, f. 10 september 1875, d. 1954
Foreldre
Biografi
Anna Beata Wexelsen ble født 10 september 1875 i Sparbu, Nord-Trøndelag.1
Anna Beata ble gift den 27 september 1899 i Christiania med Jens Ingolf Evang.1
Anna Beata døde i 1954 i en alder av ~79.1
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
Karl Evang1
M, #104211, f. 19 oktober 1902, d. 1981
Foreldre
Biografi
Karl var lege og sosialpolitiker; han var helsedirektør fra 1938 til 1972 og spilte en fremtredende rolle i internasjonalt helsearbeid.
Evang trådte i 1926 inn i den tette gruppen rundt Erling Falk, den karismatiske lederen av Mot Dag.
Retningen i Evangs engasjement var, som for så mange radikale på den tiden, styrt av de to verdenshistoriske begivenhetene – den første verdenskrig og den russiske revolusjonen. Målsettingene ble å sikre varig fred og skape et sosialistisk samfunn. Mot Dag var stiftet fire år før Evang meldte seg inn, og var inntil 1925 tilknyttet Arbeiderpartiet, deretter i to år Norges kommunistiske parti, og fungerte frem mot oppløsningen 1935 som uavhengig organisasjon – med Det norske Studentersamfund som arena. Om ikke annet var motdagistene revolusjonære i ord.
Evang var også aktiv innenfor Clarté, og han gikk i fengsel som militærnekter. Mens han sonet, valgte Studentersamfundet ham til sin formann (1931). Gjennom boken Rasepolitikk og reaksjon (1934) gav han et kraftfullt bidrag til en annen av mellomkrigstidens debatter, og han deltok aktivt i Den norske hjelpekomité for Spania under borgerkrigen der.
Teoretisk markerte Evang seg som motdagistenes fremste tolker av Sigmund Freuds arbeider. Karl Marx leste han knapt. Han var mer opptatt av å handle, og viste bl.a. stort engasjement for arbeiderklassens kvinner. Han var særlig opptatt av hvordan de kunne få helsen ødelagt gjennom mange barnefødsler. Han utførte selv illegale aborter, drev et omfattende opplysningsarbeid i Arbeidermagasinets legespalte, holdt foredrag og var redaktør og medforfatter av Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning. Målet var å spre kunnskap om prevensjon. Samtidig ønsket han å bekjempe det han oppfattet som hyklersk seksualmoral.
Evang forstod hva det betydde å ha makt. Allerede som 23-åring hadde han inntatt følgende realistiske posisjon: “Det som ikke repræsenterer nogen magt, er dødt.” 1936 nedsatte Socialistiske lægers forening, med Evang som leder, en komité som skulle vurdere den sentrale helseadministrasjonen. To år senere kom innstillingen. Den stadfestet at helsevesenet fungerte for dårlig til at Norge klarte å utnytte legevitenskapens store fremskritt. Komiteen krevde offentlig ansvar, sentral styring og flere fagfolk (leger) i administrative stillinger. Fremfor alt gjaldt det å integrere det eksterne fagdirektorat og Sosialdepartementets medisinalavdeling – innenfor departementets vegger. Slike målsettinger traff kjernen i Arbeiderpartiets ideologi. Partiet oppnådde sin store valgseier ved stortingsvalget 1933, og 1935 kunne Johan Nygaardsvold danne regjering. Samme år ble Mot Dag oppløst, og sammen med de fleste motdagistene vendte Evang tilbake til moderpartiet. Veien lå åpen for karrierer. Sigurd Hoel oppsummerte noen år senere: “Aldri har en så liten gruppe i løpet av så kort tid sikret seg så mange ledende stillinger.” Stillingen som medisinaldirektør ble ledig 1938. Evang søkte, og han fikk den.
Etter krigen ble ordningen med et departementsinternt direktorat gjort permanent. Fra da av gikk planstyre og profesjonsmakt hånd i hånd. Evang hadde store mål. Helsevesenet skulle styres av den medisinske ekspertisen på grunnlag av vide fullmakter: “Etter hvert som samfunnene [...] blir 'teknikalisert', vil nødvendigvis en rekke avgjørelser måtte løftes ut av den politiske sfære og føres over til fagfolkene.” Evang fikk de nødvendige fullmakter, og som helsedirektør i Sosialdepartementet forente han stillingene som direktoratsleder og ekspedisjonssjef, og kunne selv legge forslag til lover og bevilgninger frem for sosialministeren. Internt ble direktoratet organisert i kontorer med spesialiserte oppgaver: psykiatri, hygiene, tuberkulose, sykehus, foruten apotek-, tannlege- og et budsjett- og personalkontor.
Evang førte en bevisst personalpolitikk, og rekrutterte “overleger” (ikke byråsjefer) til å lede de kontorene der det falt naturlig å ha en lege. Overlegene ble håndplukket, uten hensyn til ansiennitet og partitilhørighet; kun faglige og administrative kvaliteter telte. I et sammenlignende perspektiv fremstod det norske helsevesenet som sterkt sentralisert. Det meste av kurativ virksomhet og helsefremmende tiltak ble lagt under det offentliges ansvarsområde. Direktoratet utgjorde toppen i en hierarkisk organisasjon som hadde forgreninger til institusjoner, fylker og kommuner, og videre ned til sykehusrådene på fylkesnivå og til de lokale helserådene, der distriktslegene møtte i kraft av sine embeter. Det konkrete programmet, som tok form i løpet av gjenreisningstiden, gikk rett inn i den institusjonelle definisjonen av en velferdsstat. Målet var å skape et helsetilbud som svarte til de høyeste medisinske standarder, og som nådde frem til hele befolkningen – uansett inntekt, status og bosted. Det meste skulle finansieres gjennom folketrygden.
Administrativt oppnådde Evang nær sagt alt han bad om. Mye ble også utrettet innenfor kurativ og forebyggende medisin. Det ble bygd flere store sykehus – fylt med et velutdannet helsepersonell og det beste innen medisinsk teknologi. Likeledes gjorde samfunnsmedisinen enorme fremskritt; i 1960-årene var poliomyelitten utryddet, og snart kunne tuberkulosesanatoriene nedlegges.2
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://snl.no/.nbl_biografi/Karl_Evang/utdypning. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
Anne Magdalene Katrine Brun1
K, #104213, f. 1766, d. 22 desember 1831
Foreldre
Biografi
Anne Magdalene Katrine Brun ble født 1766.1
Anne Magdalene Katrine ble gift med Ole Christian Samuelsen Strøm.1
Anne Magdalene Katrine døde den 22 desember 1831 i en alder av ~65.1
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
Ole Christian Strøm1
M, #104215, f. 1 februar 1797, d. 21 mai 1837
Foreldre
Biografi
Ole Christian Strøm ble født 1 februar 1797.1
Ole Christian ble gift den 13 mars 1823 i Domkirken, Trondheim, med Magdalene Birgithe Buzzi.1
Ole Christian Strøm døde den 21 mai 1837, i en alder av 40.1
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
Christine Magdalene Strøm1
K, #104217, f. 17 november 1837, d. 1 september 1908
Foreldre
Biografi
Christine Magdalene Strøm ble født 17 november 1837.1
Christine Magdalene ble gift den 8 november 1857 med Thorvald Mortinus Moe.1
Christine Magdalene døde den 1 september 1908 i en alder av 70.1
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
Ole Christian Strøm Moe1
M, #104219, f. 4 mars 1866, d. 21 mai 1907
Foreldre
Biografi
Ole Christian Strøm Moe ble født 4 mars 1866 i Trondheim.1
Ole Christian Strøm ble gift den 13 juli 1893 i Hemnes, Nordland, med Gerda Sophie Landmark.1
Ole Christian Strøm Moe døde den 21 mai 1907, i en alder av 41.1 Ole Christian Strøm var distriktslege i Lyngen, Troms.1
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
Haakon Evang1
M, #104221, f. 22 april 1900
Foreldre
Biografi
Haakon Evang ble født 22 april 1900 i Christiania.1
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
Anne Beata Evang1
K, #104222, f. 20 juli 1901
Foreldre
Biografi
Anne Beata Evang ble født 20 juli 1901 i Christiania.1
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
Lars Reinton1
M, #104224, f. 29 mars 1896, d. 15 oktober 1987
Biografi
Lars var lærar og lektor i den høgre skolen og historiker. Lars Reintons namn er først og fremst knytt til lokalhistorisk forsking og organisasjonsarbeid. Bygdebokverket om heimbygda Hol vart mønstergjevande, og meir målmedvite enn nokon annan arbeidde han for å skape ei vitskapleg og organisatorisk sikker plattform for lokalhistoria.
1955 vart Reinton statsstipendiat og kunne samle seg om det storstilte forskingsarbeidet som han var i gang med, nemleg soga om det norske sæterbruket, i regi av Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Det vart tre dryge band (1955, 1957 og 1961).2
| Sist redigert | 4 desember 2011 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, 4.12.2011.
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Reinton/utdypning. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.