Peter Motzfeldt1
M, #117905, f. 3 august 1777, d. 1 april 1854
Foreldre
Biografi
Peter Motzfeldt ble født 3 august 1777 på Stubban, Orkdal, Sør-Trøndelag.2
Peter ble gift den 24 september 1804 med Ernestine Birgitte Margrethe Stenersen.3
Peter Motzfeldt døde den 1 april 1854 i Christiania, i en alder av 76.1 Peter Motzfeldt engelsk krigsfange fra 1807 ti 1809.4 Han var kaptein og sjef for artilleriet i Bergen i 1809.4 Peter var Eidsvolls-mann, som en av lederne for selvstendighetspartiet, og statsråd i 23 år.
Sammen med venner fra Quodlibet ble Motzfeldt valgt til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, hvor han kom til å spille en fremtredende rolle som en av lederne for selvstendighetspartiet og en hyppig deltaker i debattene med “Skarpsindighet, Kundskab og Humanitet”. Han avviste enhver tanke på tilnærming til Sverige, “Fædrelandets Erke-Arve-Fiende”, men stod likevel på god fot med sine politiske hovedmotstandere, i første rekke grev Wedel og Jacob Aall. Som medlem av konstitusjonskomiteen var han en vokter av folkets rettigheter og bidrog ellers aktivt i alle saker med sin innsikt, ikke minst i den britiske forfatning. Med to stemmers overvekt tapte han kampen mot delingen av Stortinget i Odelsting og Lagting. Den siste uken var han viseformann i Riksforsamlingen og en av de tre som underskrev 17. mai og dermed fastsatte Grunnlovens dato.
Motzfeldt ble også valgt til det overordentlige Storting 1814, og her ble han fort klar over at unionen var uunngåelig. For å bevare et pressmiddel i forhandlingene om unionsvilkårene gikk han inn for å utsette kongevalget til forhandlingene var sluttført, og selv ble han valgt inn i forhandlingskomiteen. Etter det vellykkede arbeid for å bevare Grunnloven mest mulig, måtte han imidlertid sammen med de øvrige representanter fra Bergen stemme mot unionen i henhold til sitt mandat fra og eget løfte til sine velgere.
Da kongen på Wedels råd satte sammen den nye regjering, ble Motzfeldt utnevnt til statsråd, først som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, deretter tjenestefri i 11 måneder for å reorganisere tolletaten i Bergen, inntil han 1816 ble sjef for Armédepartementet. Som forsvarsminister søkte han legitimitet for forsvaret i Stortinget, ikke hos kongen, men hans realisme falt ikke alltid i like god jord hos tingmennene, som for eksempel da han av økonomiske grunner og unionelle hensyn bygde ned de faste forsvarsverker. Hærordningen av 1817 fikk han imidlertid gjennomført etter strid med kongen. Også i andre saker, som loven om mellomrikshandelen, nedla han et betydelig arbeid, og som sjef fra 1822 for det nyopprettede Revisjonsdepartementet, ble han grunnleggeren av statens revisjonsvesen.
Det viktigste var likevel hans urokkelige motstand mot alt som smakte av svensk innblanding i norske saker og hans faste holdning overfor kongen. Han nærte stor beundring for Wedel og beklaget dypt at det nære samarbeidet med ham ble brutt ved Wedels avskjed 1822.
Motzfeldt fortsatte i regjeringen helt frem til 1837. Hans forhold til kongen var da etter hvert blitt så spent at da kongen forbigikk hans sønn Ulrik Anton Motzfeldt ved utnevnelsen av professor i rettsvitenskap, søkte han avskjed – trolig til lettelse for begge parter. Senere deltok han ikke politisk selv, men hans sønner, svigersønn og barnebarn videreførte både hans stridbarhet og hans nasjonale linje gjennom resten av 1800-tallets norske politikk. i 1814.5
| Sist redigert | 22 juni 2015 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I138477&tree=IEA.
- [S1173] Erik Berntsen, http://nbl.snl.no/Peter_Motzfeldt.
- [S1173] Erik Berntsen, http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I88262&tree=IEA.
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://nbl.snl.no/Peter_Motzfeldt. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
- [S1174] Store Norske Leksikon, online http://www.snl.no/.nbl_, https://nbl.snl.no/Peter_Motzfeldt.
Per Olsen Nervik1
M, #117906, f. 1853, d. 1888
Biografi
| Sist redigert | 21 mars 2021 |
Kilder
- [S1346] Selbuboka (unknown publisher address: unknown publisher), http://selbuboka.no/wordpress/?page_id=3434
Lekvoll Nordre, Gnr. 14/11 (Lekvollrommet) + Nessbakken, Gnr. 132/7. Hereinafter cited as Selbuboka.
Kari Kjøsnes1
K, #117907
Foreldre
Kilder
- [S11] Adresseavisen, Trondheim, 12.8.2014. Heretter kalt Adressa.
Nils Kjøsnes1
M, #117908
Foreldre
Kilder
- [S11] Adresseavisen, Trondheim, 12.8.2014. Heretter kalt Adressa.
Torill1
K, #117909
Kilder
- [S11] Adresseavisen, Trondheim, 12.8.2014. Heretter kalt Adressa.
Oddvar Høiås1
M, #117912
Foreldre
| Sist redigert | 13 august 2014 |
Kilder
- [S11] Adresseavisen, Trondheim, 13.8.2014. Heretter kalt Adressa.
Lena Kristin1
K, #117913
| Sist redigert | 13 august 2014 |
Kilder
- [S11] Adresseavisen, Trondheim, 13.8.2014 (Død Inga Høiås). Heretter kalt Adressa.
Lars Emil Høiås1
M, #117914
Foreldre
Kilder
- [S11] Adresseavisen, Trondheim, 13.8.2014 (Død Inga Høiås). Heretter kalt Adressa.
Ola Høiås1
M, #117915
Foreldre
Kilder
- [S11] Adresseavisen, Trondheim, 13.8.2014 (Død Inga Høiås). Heretter kalt Adressa.
Rune Nygård1
M, #117916
Kilder
- [S1292] Intervju med Elsa Pauline Olsen (Harstad), av Bjørn Flor.
Ulrich Anton Motzfeldt1
M, #117918, f. 27 januar 1807, d. 10 juni 1865
Foreldre
Biografi
Ulrich Anton var jurist (konstituert professor i 1834 og utnevnt i 1839), assessor i Høyesterett og politiker (stortingsrepresentant 1851 til 1862 stortingspresident 1857 og 1858, lagtingspresident 1859 til 1860 og ordfører i Christiania 1853 til 1860).3
| Sist redigert | 22 juni 2015 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I104273&tree=IEA.
- [S1173] Erik Berntsen, http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I104271&tree=IEA.
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://snl.no/.nbl_biografi/Ulrik_Motzfeldt/utdypning. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
Ketil Motzfeldt1
M, #117921, f. 10 august 1814, d. 17 september 1889
Foreldre
Biografi
Fra 1857 ti 1860Ketil Motzfeldt var var han generalpostdirektør – den eneste som har innehatt dette embetet.2 Ketil var sjøoffiser og politiker. Han var en sentral og omstridt politiker i siste halvdel av 1800-tallet.Motzfeldts betydeligste innsats i 1850-årene er knyttet til hans arbeid for å ordne fiskeriinteressene i Nord-Norge. Her hadde fiskerne i generasjoner stått i et slikt avhengighetsforhold til væreierne at de nesten var å regne som en slags livegne; de enkelte væreiere hadde herredømme over hver sin havstrekning og utstedte tillatelse til de fiskere som sognet til dem. Avhengigheten kunne vare i generasjoner. Som formann i en nedsatt kommisjon ønsket Motzfeldt å få drevet igjennom en reform: fritt hav – fritt fiske. Som stortingsmann drev han igjennom den proposisjon han selv hadde forfattet, og han lot seg som nyutnevnt generalpostdirektør oppnevne som oppsynssjef ved fisket 1858 og 1859, der lovens bestemmelser ble satt ut i livet. Det var stor motstand til å begynne med, men stemningen vendte seg relativt hurtig. Ingen ønsket seg tilbake til de gamle tilstander.
I 1870-årene bidrog han til flere splittelser blant de konservative på Stortinget.
Motzfeldt kom inn i regjeringen sammen med sin fetter og svoger Christian Birch-Reichenwald. Disse to spilte en ledende rolle i den såkalte “stattholderstriden”, som endte med at kong Karl 4 året etter avskjediget dem begge sammen med førstestatsråden, Hans Christian Petersen.2
| Sist redigert | 22 juni 2015 |
Kilder
- [S1173] Erik Berntsen, online http://vestraat.net/iea-o/p749.htm#i28715, Erik Berntsen, http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I104273&tree=IEA.
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://nbl.snl.no/Ketil_Motzfeldt. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
Hedvig Susanne Amalie Rosenvinge1
K, #117922, f. 24 juni 1840, d. 21 mars 1903
Foreldre
Biografi
| Sist redigert | 22 juni 2015 |
Kilder
- [S1174] Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, Internettutgaven, online http://www.snl.no/.nbl_, http://nbl.snl.no/Ketil_Motzfeldt. Hereinafter cited as Store Norske Leksikon.
Roald1
M, #117923
Kilder
- [S11] Adresseavisen, Trondheim, 14.8.2014. Heretter kalt Adressa.
Åge Morten1
M, #117924
Kilder
- [S11] Adresseavisen, Trondheim, 14.8.2014. Heretter kalt Adressa.
Borgar1
M, #117925
Kilder
- [S11] Adresseavisen, Trondheim, 14.8.2014. Heretter kalt Adressa.